Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss besøkte denne uka den maritime klynga på Sunnmøre – og Green Yard Kleven – for å se verftet på nært hold og hente innspill til regjeringens nye maritime strategi. Budskapet vårt var tydelig: Norge har kompetansen og kapasiteten til å bygge komplette fartøy her hjemme. Men skal vi beholde den, må staten følge opp med konkrete tiltak.
En strategi for en ny tid
Besøket er en del av arbeidet med den nye maritime strategien som regjeringen varslet tidligere i år – den første helhetlige gjennomgangen av maritim politikk siden strategien fra 2019 og stortingsmeldingen fra 2020. Siden den gang har det sikkerhets- og handelspolitiske bildet endret seg betydelig, og strategien skal styrke beredskap, konkurransekraft og grønn omstilling. Næringen er invitert til å komme med innspill, og det var nettopp innspill ministeren kom for å hente i Ulsteinvik.
For oss er det avgjørende at strategien tar utgangspunkt i de utfordringene verftene faktisk står i til daglig.
Det vi viste fram
Vi tok imot statsråden på verftet og viste hvordan vi bygger fartøy fra skrog til ferdig levering på samme anlegg. Green Yard Kleven er blant de få miljøene i Norge med kapasitet til å bygge komplette, avanserte fartøy nasjonalt – fra stål og modulbygging til utrustning og overlevering. Det er en kompetanse som har vært bygd opp over generasjoner i klynga, og som ikke lar seg gjenoppbygge raskt dersom den først forsvinner.
Beredskap: å kunne bygge selv er en nasjonal styrke
Et tema vi løftet særskilt, er beredskap. I den nye strategien er sikkerhet og beredskap et gjennomgående hensyn på tvers av satsingsområdene – og slik må det være. Det skjerpede trusselbildet og presset på globale forsyningskjeder har gjort det tydelig at maritim sektor ikke bare handler om verdiskaping og eksport, men er en sentral del av Norges samlede beredskap og totalforsvaret.
For oss handler dette om noe konkret: evnen til å bygge, utruste, vedlikeholde og reparere fartøy i Norge. I en krise eller skarp situasjon kan vi ikke ta for gitt at forsyningskjeder fungerer, eller at utenlandske verft har kapasitet til – eller lov til – å løse oppdrag for norske interesser. Da må vi ha komplette verftsmiljøer som kan mobiliseres raskt, med fagfolk, dokker, kaier og infrastruktur på plass langs egen kyst.
Et verft som vårt er en beredskapsressurs på flere måter:
- Nybygging i Norge. Norske verft kan bygge avanserte og standardiserte fartøy også til Forsvaret og Kystvakten. Å holde denne kapasiteten i landet gir nasjonal kontroll på fartøy som er kritiske for sikkerhet og suverenitet.
- Vedlikehold og reparasjon. Et komplett anlegg kan ta imot, reparere og oppgradere fartøy raskt – både den sivile flåten og statlige fartøy. Denne reparasjonskapasiteten er ofte avgjørende først når noe skjer.
- En levende klynge. Verftet, underleverandørene og fagmiljøet på Sunnmøre utgjør til sammen en kapasitet som er vanskelig å bygge opp på nytt dersom den først forsvinner.
Nettopp derfor er kompetanse ferskvare. Mister vi de tunge nybyggingskontraktene, forsvinner ikke bare arbeidsplasser – vi mister fagfolkene, leverandørnettverket og den praktiske erfaringen som gjør at vi kan bygge komplette fartøy i det hele tatt. Den kompetansen lar seg ikke gjenoppbygge over natten den dagen landet trenger den.
Vårt innspill til statsråden var derfor klart: beredskap må være mer enn et gjennomgående tema på papiret. Det bør gjenspeiles i konkrete grep – for eksempel ved at beredskapsverdien av å bygge og vedlikeholde fartøy i Norge tillegges reell vekt når det offentlige inngår kontrakter.
Næringens budskap: tre tydelige utfordringer
Sammen med resten av den maritime næringen var vi tydelige på hva som truer norsk verftsindustri i dag:
- Internasjonal konkurranse. Subsidiert konkurranse fra blant annet kinesiske verft presser prisene og gjør det krevende å konkurrere om nybyggingskontrakter på like vilkår.
- Finansiering og garantier. Eksfin må gi verftene reell avlastning på garantier og finansiering. Konkurrenter i andre land har tilgang på rimelig, statlig finansiering, og skal norske verft konkurrere om de samme kontraktene, må de statlige virkemidlene være konkurransedyktige og treffe verftene direkte – ikke bare rederiene.
- Tilgang på arbeidskraft. Mangel på fagfolk og kompetanse er en av de største flaskehalsene for videre vekst, og rekruttering må stå sentralt i strategien.
Skal Norge fortsatt være en ledende maritim nasjon, holder det ikke med ambisjoner på papiret. Næringen ba om et solid krafttak fra regjeringen – konkrete tiltak som gir verftene forutsigbarhet til å investere, utvikle og vokse.
– Vi setter stor pris på at statsråden tar seg tid til å besøke oss og se hva som faktisk skjer på gulvet. Norge har alt som skal til for å bygge komplette fartøy selv: kompetansen, anleggene og en sterk klynge. Men konkurransen er knallhard, og vi trenger rammevilkår som gjør det mulig å konkurrere. Vår oppfordring til regjeringen er klar – la den nye maritime strategien bli et reelt løft for norsk verftsindustri, sier administrerende direktør Hans Jørgen Fedog i Green Yard Kleven.
Veien videre
Vi takker fiskeri- og havministeren for besøket og for muligheten til å bidra inn i et viktig arbeid. Green Yard Kleven stiller gjerne opp i den videre prosessen med den maritime strategien – og vi ser fram til at innspillene fra næringen følges opp med tiltak som monner.
